.jpeg)
.JPG)
Det er sjelden jeg skriver politiske innlegg på bloggen, men i dag er jeg provosert. I VG i dag kan man lese at barne- og likestillingsminister Audun Lysbakken (SV) har økt fedrekvoten igjen. I statsbudsjettet for neste år legges det inn en uke ekstra med permisjon, samtidig som fars kvote økes med to uker. En uke av fedrekvoten blir med andre ord tatt fra dagens valgfrie uker. I likestillingens navn må jeg si at jeg er forundret over at fedrekvoten nå blir dobbelt så lang som "mødrekvoten" som slik jeg forstår fremdeles skal være 6 uker etter fødselen. I tillegg kjenner jeg at jeg blir ganske så provosert over regjeringens inngripen i den enkelte families valgfrihet.
Lysbakken har tydligvis ikke tiltro til at hver enkelt familie er i stand til å ta gode valg for seg selv, for videre sier han at regjeringen jobber med å ta stilling til en tredeling av permisjonen, der en tredel er forbeholdt mor, en tredel far og en tredel står fritt til fordeling mellom de to.
Før jeg fikk barn var jeg også en ihuga tilhenger av at far måtte ha mest mulig permisjon. Da vi fikk snuppa begynte jeg derfor på jobb da hun var 9 mnd, og han skulle ha 3 mnd permisjon (mot den gang minimum 6 uker). Lenge leve likestillingen -vi gjør det IKKE igjen. Løsningen kunne muligens fungert om det gikk an å bestille barn som sov hele natten, som tar flaske og er lette å nattavenne med puppen. Løsningen fungerer sikkert også ypperlig for mødre som ikke blir slitne av fulltidsarbeid kombinert amming og våkennetter. Hos oss var det dessverre ikke slik. Å måtte begyne å jobbe igjen når barnet er 6 mnd, slik Lysbakken ønsker, framstår for meg som et godt prevansjonsmiddel. Lykke til!
Til slutt vil jeg framheve, at jeg ser behovet for at en mindre del av permisjonen er bundet til far, da det dessverre fremdeles er slik at det på enkelte arbeidsplassser kan være et press om å ikke ta pappaperm. MEN jeg er av den oppfatning at mest mulig av permisjonen må være til fri disposisjon, og det fremstår for meg som helt ulogisk at regjeringen nå vil innføre en politikk der de sier at barnet trenger minst 6 uker med mor, men minst 12 uker med far.
Oppdatert 27.sept: Jeg er visstnok veldig i utakt med kvinnepanelet som vil øke "fedrekvoten" med ytterligere 8 uker, altså til 20 uker. Mors kvote sier de ingenting om, så jeg går ut fra at det betyr at den beholdes på 6 uker. Permisjonsdelen som er forbeholdt far vil om de får det som de vil bli over 3 ganger så lang som den delen som er forbeholdt mor.
Hva tenker dere? Er dere enige i at en mor som ønsker å jobbe mest mulig bare trenger å ta ut 6 ukers permisjon, mens en far som vil jobbe mest mulig må være hjemme i minst 12 uker? Synes dere at vi denne typen detaljstyring av privatlivet?
23 kommentarer:
Jeg er HELT enig med deg!!! Kunne ikke sagt det bedre selv. Irriterer meg skikkelig at på den ene siden skal vi fort som mulig ut i jobb og på den andre siden så skal vi amme så lenge som mulig. Jeg hadde aldri kunne dratt ut i jobb da mine var 6 mnd, da var det full pupp og myyyyye nattevåk. Heldigvis har jeg fått sistemann nå før det blir enda mer tvangsoverflytting av permisjonen til far...
Er veldig enig med deg!!! Det er så mye som skurrer med denne ordningen at jeg vet ikke hvor jeg skal begynne!!
For det første så er det, som du var inne på, anbefalt å amme i 1 år. Skal man drive å reise hjem å amme da innimellom?? Det er jo himla stress for oss som kanskje ikke har bil men tar bussen (som jo er mye mer miljøvennlig og som bompengestasjoner og avgifter tvinger oss til å gjøre).
Så da er det vel ikke for barnets eller mors beste at man går ut i jobb før barnet er ett år?? Vi mammaer har faktisk praktiske grunner til at vi burde ha størstedelen av permisjonen...og valgfrihet er det aller beste fordi ALLE FAMILIER ER FORSKJELLIGE! Føler regjeringen skal bestemme alt for mye av familielivet og liker det ikke!
Helt enig med deg Benedicte! Men kan ikke si at dette overrasker meg, forventet noe slikt fra Lysbakken. Vi får bare håpe regjeringen legger bort forslaget med å tvangsinndele permisjonen ytterligere, det kan jo se ut som om det er det de vil.
Hva tenker du forresten om Høyres Kvinneforums forslag om å fjerne alle kvotene og la familiene selv dele inn permisjonen ettersom det passer hver enkelt?
Tina :)
Tina: Ideellt sett burde kanskje hele permisjonen være til valgfri fordeling, men de første 6 ukene er i dag forbeholdt mor av en god grunn. Medisinsk er det normalt sett ikke tilrådelig å gå tilbake til jobb før, og den obligatoriske mammapermen forhindrer at noen kan bli presset til det.
Pga at jeg kjenner til flere fedre som har blitt presset av arbeidsgiver til å ikke ta perm/ eller ta minst mulig perm tror jeg at likestillingen dessverre ikke har komt lengre enn at vi fremdeles trenger noen obligatoriske "pappa-uker". Likestilling vil vel være at den obligatoriske pappa-delen hadde vært like lang som mamma-delen, altså 6 uker. Slik det var sist Høyre satt i regjering ;)
Jeg er med andre ord ikke helt enig med HK i denne saken.
46 uker permisjon - hvorav 12 uker er forbeholdt fedrene. Er det så fryktelig mye å bli provosert over?
Det vil si at mødrene får 34 uker, med mindre familien fordeler det annerledes.
Kanskje på tide å innse at fedre faktisk ønsker tid sammen med barnet? Samfunnet vårt er likestilt på mange områder, men i forhold til barn og menns rettigheter har vi en laang vei å gå. Jeg ønsker Audun Lysbakkens forslag. han sier også at han ser for seg en fordeleing på 1/3 til hver av foreldrene og 1/3 som fordeles fritt. Dette synes jeg er en god løsning. Sam far ville jeg hatt muligheten til samvær med mitt barn. For det er faktisk ikke bare mor sitt barn!
Det snakkes mye om valgfrihet i forskjellige blogger om at hele permisjonen burde kunne fordeles fritt. Jeg ser at det kunne vært en løsning, men det fordrer også at fedrene har rettigheter når det kommer til fordelingen. Med det nye forslaget vil det uansett være rom for å velge fordelingen av den siste 1/3.
Dersom mor skulle ha behov for å ha mer tid hjemme med barnet og for å hente seg inn igjen etter fødselen, tviler jeg på at far vil nekte mor denne tiden.
Kenneth
Heeeelt enig med deg!! Jeg blir så innmari provosert over at "andre" skal bestemme hvordan vi foreldre skal disponere permisjonen vår..
Nesten så jeg er glad jeg er ferdig å få barn - for nå angår det jo ikke meg lengre. Men kjenner jeg blir provosert på andres vegne.
Grrrr :(
Ha en ellers så fin dag *smiiil*
Karina ;)
Familene bør få velge mer selv!! Men jeg er enig med deg at den retningen det har tatt er at det snart er klart for at mennene skal føde også:)
Det som også provoserer meg er at disse "røde likestillingsdamene " er så redde for karieren sin. Av og til må man kanskje sette seg selv litt til side en periode.Reflektert skrevet av Kenneth.
Min mening er uansett at det bør være stor valgfrihet!
Takk for intressant tema siddismamma:)
Hilsen jæren-mamma
I steded for økt fastsatt permisjon kan man heller tenke over å faktisk gi 100% lønn i permisjons tiden. Jeg tjener for mye, så vi har ikke råd til at jeg som mor kan være hjemme i mer enn de fastsatte 9 ukene. Hvorfor skal jeg straffes for å gi så mye til samfunnet som jeg faktisk gjør (mht skatt!). urettferdig.
Jeg synes politikerne snart bør slutte å være storebror. Hvorfor skal de bestemme over de enkelte familier. Alle familier er forskjellige.
Jeg er enig med Kenneth om at det er fars barn også, og at mange VIL være hjemme i 12 uker. Og mange mødre vil kanskje ikke gi fra seg "sine uker" til pappa.... Men så har man familier hvor det passer best, av forskjellige grunner, at mor er hjemme.
Hvorfor skal man tvinges til å være hjemme i 12 uker, eller hvorfor skal mor tvinges tilbake i jobb da?
Vi hadde ikke problemer med amming og nattavvenning, her var det flaskebarn, men vi hadde en urolig unge, som ofte våknet på natten. Jeg sover dårlig allerede og sliter med å sovne igjen når jeg blir vekket. Mannen sovner når han legger hodet på puta. Med andre ord var han mer rustet for en dag på jobb når morgenen kom....
Ja til valgfriheten, slik at permisjonen kan tilpasses den familien det gjelder.
Dette gjør meg så rasende at jeg ikke engang har ord... Jeg er laaangt fra noen feminist, men dette må da være diskriminering?! LATTERLIG!
Noen få uker burde begge partner være sikret. Så kunne resten av ukene være helt(!) frivillig delt mellom mor og far, sånn at det passer deres hverdag. Vi må huske at ikke alle familier er perfekte. Noen menn bestemmer over kvinnene, mens noen kvinner bestemmer over mennene. Derfor burde ingen være sikret mer permisjon enn den andre. Det burde være likt.
ååå er så enig!Vo er selvstendig næringsdrivende og dette er drepen for små bedrifter.Når jeg i tillegg bor sammen med en ubrukelig mann...ikke noe vondt ment men det er sant,så hadde jeg aldri kunnet stole på han i en setting med bare han og baby...og ikke hadde han villet det heller.Synes dette overformynderiet Norge driver med...i mer enn denne settingen...er en stor skam,- dette klarer folk flest å fordele selv!!!!!!!
Er visst veldig viktig at far får sin del av permisjonen ja. Men...........berre om mor har
tent opp sin del av rettighetene.
Mødre som går heime har ingen permisjonsrettigheter og dermed får ikkje far det heller. Kva med desse familiene? Dei har ikkje noko som helst valfridom.
Men ein kan vere så og så mykje for likestilling, det er mor som føder og har mat til barnet, ikkje far. Så på denne fronten kan det uansett ikkje bli full likestilling, det er på tide å innsjå dette.
Glad eg er ferdig med å få unger, for denne type overformynderi kan eg styre meg veldigt for ja.
Godt innlegg! Veldig enig med deg.
Jeg synes begge skal være "tildelt" det samme antall uker og at det deretter er opp til familien å velge hva som er beste løsningen for dem. Det hele henger ikke på greip, staten promoterer at amming skal være så bra for barnets utvikling, men samtidig gjør de det vanskelig å få ammet barnet første leveår.
Blir superfrustrert av at noen skal legge seg borti hvordan vi tar ut permisjonen! Hvis det er slik at menn føler seg pressa av arbeidsgiveren til ikke å ta ut mer permisjon enn det fastsatte,selv om dette er et ønske, så må han sandelig klare å stå for valga sine. Er det sånn at mannens jobb er så fryktelig mye viktigere enn kvinnens? Nei nå får det være nok av denne innblandinga! Jeg har dessuten hatt 2 babyer som har blitt nattamma til de var 1 år og amma på dagen. Da er det litt tungvindt å få det til å gå sammen. Det er faktisk noen forskjeller på menn og kvinner, uansett hvordan en vrir og vrenger på det.
Dette burde være opp til hver enkelt familie da alle barn også er forskjellige. Vårt 2. barn nektet å spise fast føde før han var 8mnd. og tok heller ikke flaske. I tilegg har jeg vært plaget med brystbetennelse som ikke ville gjort saken lettere.
Nei dette må avgjøres innad i familien...vi er da voksne folk! I tillegg kunne man fått litt mer perm for hvert barn man fikk...jeg har 3 barn og det har tatt lengre tid å komme seg for hver gang men jeg har måtte starte tidligere å jobbe pga økt pappaperm.
Det er sant at pappas tid med den lille er veldig viktig. Og i noen tilfeller blir det mamma som behøver sine obligatoriske uker, for ikke å bli presset for hardt. Til pappaene vil jeg minne om at svært mange nybakte mammaer har slitt voldsomt både fysisk og psykisk under hele eller deler av svangerskapet, og disse får ofte tilsvarende + nye fysiske og psykiske utfordringer under og etter fødselen. For far kan det også være tøft, men forskjellen i graden er naturligvis veldig stor. Jeg mener det ikke er rom for å presse inn 'likestilling' i dette bildet. Om mor rekker å komme seg til hektene og får en trivelig tid med barnet før jobben hennes begynner igjen, bør dette sees på som lønn for strevet.
Så har vi jo også mødre som har uproblematisk svangerskap, fødsel og spedbarnstid. Og som kanskje gleder seg til å komme i gang på arbeidet igjen. -Det er ikke disse jeg vil vektlegge tid på her. De er heldige!
I tillegg er anbefalningene vedrørende varighet på fullamming og delvis amming vanskelig å gjennomføre når mor drar hjemmefra. Ofte får man heller ikke valget selv, når avvenningen fra pupp ikke fungerer til den tid man håpet.
Et litt annet tema er at den sammenlagte permisjonstiden kunne vært forlenget. I Foreldre & Barn stod det for et par-tre utgaver siden at barnas mest sårbare periode ifht separasjon var i barnets 12.-18. mnd. Mange føler det er for tidlig for barnet å begynne i barnehage når permisjonen er over. Kunne far hatt sin permisjon når hele den tradisjonelle perioden er over?
Jeg er helt enig med deg, og jeg synes det er så flott at du skriver om det. Jeg har eksakt samme erfaring som deg. Jeg begynte å jobbe igjen da sønnen min var åtte måneder! Det hadde vi avtalt lenge før fødselen pappaen og jeg, og våre respektive arbeidsgivere. Vi skjønte jo ingenting på det tidspunktet. For barn trenger mor det første året (minst), og det gjorde selvfølgelig sønnen vår også.
Jeg lurer på hvem denne ordningen er beregnet på å tilfredstille ... ihvertfall er det ikke barna! En slik ordning er definitivt også en stor ekstra belastning for mor. Å være tilgjengelig med bryst og kos på natta er ikke så lett å kombinere med jobb. Og dessuten vil jeg også si det er en stor psykisk belastning å forlate de små hjemme når du vet at de er i en så sårbar periode av livet hvor mammas trygghet er det viktigste av alt. Det er sånn! Pappa gir selvfølgelig trygghet han også, men mamma er spesiell og babyen trenger henne tilstede og sterk både fysisk og psykisk. Nei, vi skal heller aldri gjenta!
Dette er fullstendig ulogisk! Jeg blir både forbannet og forvilet!
Jeg vil benytte alle bloggere til å engasjere seg i dette. Vi bør lenke til vherandre for å skape mest mulig synlighet. Jeg skal selvfølgelig skrive om det selv også!
Mammadamen:-)
Jeg er så enig med deg, og dette har opptatt og opprørt meg lenge. Det er en fullstending misforstått "likestilling"!
Mor og barn blir skviset og presset i alle ender; fra de skyfles ut av fødestua noen timer etter fødselen til mor skal fortest ut i jobb, for å ikke "miste" karriæremulighetene og for å gi den stakkars faren like mye mulighet og rett til å få et nært forhold til barnet sitt...
Dette er det alle som taper på i lengden, det er jeg sikker på. En feilslått type lilkestillingspolitikk!
www.lykkeligsomliten.no/blogg
Norge er, og blir enda mer en overformynder i forhold til flere forskjellige viktige familiespørsmål. Det at familien selv ikke kan bestemme hvordan den ønsker å organisere sin hverdag og fordele permisjoner utifra hva som vil passe familien best er for meg helt uforståelig. Jeg skal også innrømme at det er og kan bli den hovedsakelige grunnen til at det ikke blir familieforøkelse for mitt vedkommende.
Jeg har idag ett barn og hadde det vært slik den gangen hun kom til verden ville tiden hjemme med henne vært enda vanskeligere for far enn det var. Hun nektet flaske, smukk osv, og vi hadde store problemer med fast føde... Så når han var hjemme i sine uker måtte han kjøre til og fra arbeidsplassen min for at hun skulle få i seg mat.
Jeg kan ikke forstå at ikke politikerene kan stole på sine velger at de vil klare å organisere sin familie slik som er best for den enkelte familien???
Det provoserer meg enormt at dette ikke er ett valg for hver enkelt familie???
Det er også mor sin kropp barnet lever i og det vil da være naturlig at hun får komme seg etter en fødsel. De sier at det tar like lang tid å komme tilbake der man var som ett svangerskap tar. Ja, det er viktig med tid for far og barn, men ikke på bekostning av mor sin tid med barnet. Det er helt rett at mor er hovedomsorgsperson for barn under ett år. Og det er også slik at dette vedvarer de først leveårene.
Cicilie ¤ Provosert ¤
Leste inlegget ditt for mannen min og vi må bare si at dette var utrolig bra skrevet! Vi kunne ikke vært mer enige!!
Det er noen som overdriver dette til de grader! Hører de på oss "folket" når de finner på disse reglene, eller er det en overkjøring på gang?
Jeg har flere barn og jeg trenger tid for å komme meg etter fødsel, ingen av mine har sovet "rundt" før ved 8-9 måneders alder og de har vært sene til å ta i seg fast føde, da de rett og slett ikke har vært klar for det..OG jeg elsker å være hjemme med ungene, mens far og elsker å være med dem, men han blir fortere rastløs og vil på jobb igjen...altså, la oss styre dette selv! Det bør ikke være så stort press på dette...men det er politikerne som legger dette presset ved å stadig fremme denne saken-leave it up to us!
(skrev også kommentaren 24. september 2010 12:11)
Jeg skulle så gjerne sett flere jordmødre i denne debatten. De har et 'trent øye' og kjenner godt til nybakte familiers store spenn i behov.
Om alle damene jeg nå nevner ville stilt opp til debatt eller intervju for offentligheten vet jeg ikke, men jeg beundrer og har stor tillit til dem alle; Tove Nordahl(http://www.megogmagen.no), Lisbeth Kopperud (http://www.dinjordmor.no), eller velkjente Gro Nylander.
Siddismamma, jeg har nettopp postet en lang kommentar om denne saken på Mammadamebloggen. Jeg ville bare si nok en gang at jeg er helt enig med deg og at du skriver utrolig bra!
HEEEEEEEEELT enig meg deg!!!! Veldig bra skrevet!!! La oss tenke oss om på neste valg!
Legg inn en kommentar