Full barnehagedekning?

Det er igjen tid for barnehagestart, og mange ettåringer har nå sine første dager i barnehagen. En spennende periode for både barn og foreldre. Antall barnehageplasser har økt betraktelig de siste årene, og de fleste kommuner har i dag per definisjon full barnehagedekning. Barnehageplass til alle som har søkt er det derimot relativt få kommuner som kan skilte med.

Årsaken ligger i Regjeringens litt rare definisjonen av hva full barnehagedekning er. Regjeringen har nemlig bestemt at kun barn som har fylt ett år innen utgangen av august har rett til en plass. En kommune kan altså oppfylle kriteriene for full barnehagedekning og likevel ha mange høstbarn som ikke får plass før de er nærmere to. Mange foreldre tar dette med i familieplanleggingen, og fødestuene nærmest bugner over i sommermånedene. Det er ikke så veldig praktisk at det er flest fødsler midt i fellesferien når sykehusene er dårligst bemannet.

Andre foreldre får smertelig erfare merkostnadene med å få barn i “feil” måned. Som småbarnsmor og politiker har jeg selv møtt mange foreldre som er engstelige for familieøkonomien om de ikke får barnehageplass. De fleste nyetablerte er i dag avhengige av å ha to inntekter, og for mange er det helt umulig å gå flere måneder med bare en inntekt.

Mange kommuner, deriblant Haugesund, har vært proaktive og opprettet barnehageplasser til mange av barna som ikke har lovbestemt rett til det. Siden barnehageplasser tidligere var stykkprisfinansiert fra Staten fikk kommunene dekket kostnadene for disse plassene på lik linje med andre barnehageplasser. Å ha “ekstra god” barnehagedekning påvirket derfor ikke kommuneøkonomien i særlig grad. Fra 01.01.2011 innførte Regjeringen såkalt rammefinansiering av barnehagene. Rammefinansieringen er en nærmest uforståelig utregnet sum baser på en rekke kriterier, blant annet innbyggernes grad av utdannelse. Den nye ordningen medfører at kommunen får akkurat samme pott med penger enten ettåringer født etter 31.august har barnehageplass eller ikke. Å ha flere barnehageplasser enn strengt tatt nødvendig i henhold til loven har dermed blitt en ren merkostnad for kommunene.

Det blir for meg et paradoks at Regjeringen til stadighet snakker om at de har oppnådd full barnehagedekning, når mange foreldre opplever å ikke få plass til sin 1-åring. Det snakkes fra Regjeringspartiene om å redusere maksimalprisen og fjerne kontantstøtten. Slik situasjonen er i dag betyr det at de som allerede har barnehageplass får enda mer subsidiering, mens det blir desto dyrere å stå uten.

Det er ikke lett å forstå logikken i at høstbarn ikke skal ha rett på barnehageplass før de er to, for mange foreldre føles det dypt urettferdig. Vi som kommunepolitikere er smertelig klar over problemet, men det er ikke enkelt å skaffe rom i et allerede trangt kommunebudsjett til alle disse plassene. At regningen belastes kommunene alene, er mildt sagt frustrerende og uforståelig. Her håper jeg virkelig at Regjeringen tar grep og viser at de virkelig mener at “alle skal med”, også de som er født etter 31.august.

Dette innlegget var trykket som kronikk i Haugesunds Avis i går.

PS!Jeg stiller til valg for Høyre i Haugesund. Mer om mine hjertesaker finner du her.